Azal biguna, 324 orrialde
English hizkuntza
1996ko ots. 12a(e)an Signet Classic(e)n argitaratua.
The romantic clash of two opinionated young people provides the sustaining theme of Jane Austen's 1813 masterwork Pride and Prejudice. Spirited Elizabeth Bennet is one of a family of five daughters; with no male heir; the Bennet estate must someday pass to their priggish cousin Collins. Therefore, the girls must marry well--and the arrogant bachelor Mr. Darcy is Elizabeth's elusive match. An entertaining portrait of matrimonial rites and rivalries, Pride and Prejudice is timeless in its hilarity and its honesty; readers will immediately understand why Austen herself called the book "my own darling child." Margaret Drabble writes in her incisive introduction: "The elegance of this performance is almost beyond praise." --back cover
Jane Austen sneakily exposes the appalling treatment of women in this cutting and often hilarious satirical examination of the English Patriarchy during the Classic Regency period. One can't help wondering what further mischief, Elizabeth if furnished with extensive wealth and position, would get up to in the future.
A delightful period Novel of immense and understated importance that denounces misogyny through the artifice of satirical romcom.
I expected something deeper/monumental, having known nothing about the book before. But for such an old book it is well written and the characters and love story are cute ☺️
Etter et litt uheldig møte med Thomas Hardy på videregående og tilsvarende med Camilla Collett på universitetet, bestemte jeg meg for å ikke haste av gårde med å få lest noe av Jane Austen. Til tross for at de to bøkene ikke har noe å gjøre med henne eller denne boka. Jaja. Det ordna seg til slutt: jeg har nå lest Pride and Prejudice, og storkost meg med den. Jeg prøvde ei nettside som sender et kapittel på e-post hver dag (selvvalgt tidspunkt), og leste litt hver dag i flere uker. Men så havna jeg bakpå, og da tok det ei stund før jeg kasta meg på igjen. Jeg likte egentlig den måten å lese på, siden det da kommer litt ved siden av alt annet. Det krever bare at kapitla ikke er for lange.
(Jeg har ikke stort å si om selve boka. Elizabeth var morsom. Mr. Bennet også. …
Etter et litt uheldig møte med Thomas Hardy på videregående og tilsvarende med Camilla Collett på universitetet, bestemte jeg meg for å ikke haste av gårde med å få lest noe av Jane Austen. Til tross for at de to bøkene ikke har noe å gjøre med henne eller denne boka. Jaja. Det ordna seg til slutt: jeg har nå lest Pride and Prejudice, og storkost meg med den. Jeg prøvde ei nettside som sender et kapittel på e-post hver dag (selvvalgt tidspunkt), og leste litt hver dag i flere uker. Men så havna jeg bakpå, og da tok det ei stund før jeg kasta meg på igjen. Jeg likte egentlig den måten å lese på, siden det da kommer litt ved siden av alt annet. Det krever bare at kapitla ikke er for lange.
(Jeg har ikke stort å si om selve boka. Elizabeth var morsom. Mr. Bennet også. Jeg gleda meg til hvert nye kapittel, og var oppriktig nysgjerrig på hvem hun kom til å ende opp med.)
